De siste månedene har jeg lært utrolig mye, både om meg selv, om drømmene mine og ikke minst om det å åpne en danseskole.
RHYTHM dansestudio ble til nå under corona-tiden, og er et prosjekt jeg har samarbeidet om med kjæresten min Aliochy og broren hans Miguel. Det å starte en danseskole i seg selv er jo ganske krevende, og det har vært spesielt krevende i en tid hvor mange velger å holde seg hjemme eller ikke har mulighet til å ta danseklasser av forskjellige grunner. Derfor har det hele tiden krevd et ekstra driv fra oss, med arbeid døgnet rundt og til alle tider. Jeg har vokst utrolig mye på dette, og lært og erfart mer enn jeg kunne håpet på. Selv om det til tider er ganske tøft, og man blir litt overveldet over alt arbeidet og organiseringen, så har det absolutt vært verdt det. Vi åpnet i slutten av august, og har allerede hatt mer enn 100 elever innom kursene våre. Det har vært en stor suksess, og jeg er så takknemlig for at alt arbeidet vi har lagt ned har gitt resultater.
Jeg har laget nettsiden vår og lært meg mye innenfor det, vi har kjøpt kamera som vi har filmet med og jeg har redigert mange videoer både av oss og elevene våre. Vi kjøpte en varmepresse som jeg har lært meg å presse logoer på klær med, og jeg har begynt å mikse musikk. Jeg har også designet og laget flyers, plakater og timeplaner med mer. Alt dette med mer har skjedd den siste tiden- altså har jeg hatt veldig lite tid til andre ting som blant annet bloggen. Nå er vi nettopp ferdig med “åpen uke” for vår andre kurs-runde, så nå roer ting seg litt ned igjen. Derfor har jeg lovt meg selv at jeg skal bli flinkere til å skrive og dele med dere!
Det er mange som spør meg om hva jeg driver med om dagen, og RHYTHM er som sagt en stor del av det. Utenom det, har jeg tatt på meg ganske mye undervisning i høst fordi corona har avlyst de fleste showene jeg skulle ha gjort med kompaniet mitt Show de Vida. Derfor underviser jeg 3 andre steder i tillegg til RHYTHM, og det er Studio 1 på Lørenskog, Art på Røa og Victory Dance på Kongsvinger. Jeg underviser med andre ord hver kveld utenom lørdager, så det føles litt mye akkurat nå. Selv om jeg liker å undervise og er veldig heldig som har mulighet til å jobbe med dans fremdeles, så savner jeg veldig å stå på scenen og opptre som jo er det jeg egentlig jobber og vil jobbe med! Men jeg lærer også mye av å undervise, spesielt så mange forskjellige dansere fra helt forskjellige miljøer.
Ja, dette var en liten oppdatering fra meg og det jeg gjør om dagen, så lover jeg at det skal komme mer regelmessig fremover ❤
I dag er det akkurat ett år siden min siste forestilling på Moulin Rouge i Paris! Det er helt sykt å tenke på at tiden har gått så fort, for det føles absolutt ikke ut som et år siden. Å jobbe der var helt utrolig, og jeg begynner å savne det mer og mer spesielt nå i denne tiden. Det var som å være med i en film, med intervjuer, opptredener, hvordan det var backstage og hele atmosfæren. Virkelig en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!
Den aller siste dagen min var veldig rar. Det var mitt show nr 409 på 1 år, og jeg var trist, glad, spent og nervøs for hva som skulle komme. Selv om jeg tok valget selv om å slutte for nå, så var det veldig skummelt fordi jeg ikke ante hvordan hverdagen min skulle se ut videre. Heldigvis er den veldig bra og jeg er glad for valget jeg tok! Men når jeg ser tilbake, så savner jeg det selvfølgelig masse. Vi hadde to show den siste dagen min, og mamma pluss noen av jentene som hadde fri den dagen var og så på meg. Det var også to andre jenter som hadde sin siste dag, og vi ble gjort veldig stas på av de andre. Før det siste showet føltes det ikke helt ekte, og alle stod samlet på scenen for å heie på oss en siste gang. Jeg får tårer i øynene av å tenke på det, for selv om det kun var et år så var det det hele livet mitt handlet om det året! Man blir liksom i sin egen lille Moulin-verden og da føles det rart å plutselig skulle bryte ut av den igjen.
Før finalenummeret drysset jentene i garderoben min glitter på meg og laget flere kyssemunner på meg, for min aller siste sceneentre. Det ble noen tårer på scenen i den siste dansen og applausen, og jeg kan love at jeg aldri glemmer den følelsen jeg hadde!
For et år og for en erfaring. Jeg lover at jeg skal dele mer av det med dere etterhvert ❤
Jeg tenkte å bruke denne bloggen til mye forskjellig, blant annet til å dele mine meninger om forskjellige ting med dere. En av tingene jeg vil dele og ofte kan bli overrasket over, er fordommer fra folk i forhold til dansere. Vi får ofte ufortjente kommentarer og blikk kastet på oss, og jeg vil fortelle hvor mye som faktisk skal til for å kunne konkurrere og jobbe som en profesjonell danser!
Jeg hører ofte kommentarer som at “dansing er hvertfall ikke en sport”, og “dere bare sminker dere, har det gøy og ser pene ut.” Folk kan absolutt si og tro hva de vil, jeg er bare opptatt av at man skal skjønne hvor mye arbeid som faktisk ligger bak! Nå er det jo også mange forskjellige dansestiler, og jeg kan først og fremst snakke på vegne av stilene jeg danser selv. Men jeg tror de fleste dansere vil være enige med det jeg skal si, på tvers av stiler.
For det første må du trene som en toppidrettsutøver Da jeg hadde mine beste konkurranse år, trente jeg ca 30 timer i uka. Det er 6 timer om dagen i ukedagene, og konkurranser lørdager og noen ganger søndager. I tillegg til dette gikk jeg på skole, så da var dagene fylt opp i ganske mange år. Selv om du er på trening i så mange timer, hjelper ikke det hvis du ikke trener bra. Det betyr at du må ha et stort pågangsmot og klare å motivere deg selv til å yte 110% hver eneste dag. Du må spise riktig og nok til å holde ut i så mange timer, og passe på at du får nok søvn og restitusjon i mellom slaga selv om det kan være vanskelig å finne nok tid. Andre ting må derfor prioriteres bort, og så og si alt fokus blir på dansen.
Man må ha veldig god fleksibilitet og balanse For å komme ut i alle ekstreme posisjoner vi bruker i dansen, må man være ganske myk. Det tar flere år med tøying, og jo senere man begynner jo verre og vondere blir det. Man må presse seg til det ytterste, og bruke mye tid på å vedlikeholde fleksibiliteten i hele kroppen. Balanse er også en utrolig viktig ting, og mye trening går med til det.
Du må ha et ekte og bra uttrykk, og dra inn den kunstneriske delen av dansen Ikke bare må man yte fysisk 110%, man må også tenke på hva man gjør med ansiktet sitt og hvilket budskap man vil gi. Jo mer tanke som ligger bak, jo bedre er det, og det skal gjerne synes i hele kroppen om du er glad, lei, trist eller sint. Bare det i seg selv har vært en stor utfordring for meg, og det tok veldig mange år før jeg klarte å gi et ordentlig uttrykk når jeg danser. Man blir fort en maskin som gjør alt fysisk riktig, og glemmer det estetiske. Derfor synes jeg det er en veldig stor utfordring å kombinere de, spesielt i en ung alder!
Utseendet kan være viktig Det finnes mange ulike retninger man kan gå innenfor dansen, også når det gjelder jobber. Jeg har valgt en retning hvor utseendet fremdeles spiller en stor rolle, om man liker det eller ikke. Sånn er det, og da er det enten å tilpasse seg det eller prøve noe annet. For min del så har det vært et lett valg, rett og slett fordi jeg elsker å danse de stilene jeg danser. Det vinner, og da gjør man det som skal til for å oppnå det man vil. F eks som en “showgirl” skal man gjerne være høy med lange bein, og ikke veie for mye. Poenget mitt er at som en skiløper kan du ta på deg landslagsdressen, og konsentrere deg om å gå fort på ski. Du kan sikle, spytte, lage grimaser, ha store lår og hva du enn du vil, det som teller er at du går fort på ski. Som danser må du konsentrere deg om å danse best, men du må også tenke på utseendet ditt, hvordan du kler deg, sminker deg, hårsveis osv.
Mental trening og holdninger Dette punktet sparte jeg til sist fordi jeg mener dette er det viktigste. Man kan gjøre alle punktene over 200% bra, men er du ikke mentalt sterk er det dessverre bare å glemme alt sammen. Danseverdenen kan være utrolig tøff, og hvis du ikke tror på og står opp for deg selv så har du tapt. Det som er så vanskelig med dansen er at det ikke er en mållinje eller tidsberegning. Det er ikke regler og et mål du skal treffe for å få poeng. Dans er så personlig, alt fra hvilken stil man liker å se på, til hvilke dansere man liker å se på og hvilken forestilling man synes er best. Alt er opp til hver enkelt person og den personen sine meninger. Derfor er det skummelt når man har vært i en kreativ prosess og føler at man bokstavelig talt har lagt sjela si i noe, men kun får kritikk tilbake. Det føles fort som kritikk av deg selv og dine ideer, og det blir dine tanker som ikke var bra nok. Det er de øyeblikkene det hadde vært lett å kunne gjemme seg bak et regelverk isteden.
Etter alt dette arbeidet skulle man tro det var lett å få seg jobb. Neida, for det er som regel 1000 andre som også har gått gjennom punktene og vil ha den samme jobben som deg. Man går som regel på en audition, men det er ikke alltid man blir invitert på audition engang. Noen ganger kan det også være ganske brutalt, og du kan bli sendt hjem bare fordi de så på deg og ikke likte hvordan du ser ut.
For å oppsummere et litt lengre innlegg enn planlagt.. (jeg blir så ivrig ;)) Dansere jobber hardt og målrettet i mange mange år for å kunne bli en del av en tøff bransje med null sikkerhet for å få jobb. Når man først får jobben er det som regel ikke best betalt, og det er veldig sjeldent man får noe anerkjennelse i media. Man trener som en idrettsutøver i tillegg til å ha 100 andre ting å tenke på, og alt dette uten et eget team du kan støtte deg på og få hjelp av.
Med andre ord, slutt og tenk på dans som kun en hobby man gjør for gøy, og gi oss den anerkjennelsen vi fortjener. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg får drive med noe jeg elsker å gjøre, men jeg har søren meg jobba beinhardt i mange år for det også!
martine camilla 