På denne dagen for 2 år siden, flyttet jeg til Paris for å starte showgirl-drømmen. Jeg hadde aldri vært i Paris før, og tror jeg aldri har vært så spent. Pappa var med meg for å få med alle kofferter og hjelpe meg med flyttingen, og taxituren med han fra flyplassen i Paris til Moulin Rouge føltes som en evighet.
En drøy måned tidligere hadde det vært audition til Moulin Rouge i Oslo. Vi var rundt 100 på audition, og etterhvert som dagen gikk ble vi færre og færre. Vi ble målt, vi gjorde kombinasjoner over gulvet, gjorde akrobatikk, spagat osv. Til slutt stod vi igjen 6 stykker, og de filmet oss og sa at vi skulle være i databasen deres. De ville ringe ved en senere anledning hvis de ville ha oss til å jobbe for dem, og vi fikk en t-skjorte og et program fra showet. Da vi skulle gå, spurte sjefen om jeg kunne bli igjen. Hun sa at hun var ganske sikker på at hun hadde jobb til meg, men lurte på om jeg var villig til å gå ned litt i lår og hofter. Det kom en liten klump i halsen, men det var ikke noe jeg ikke hadde hørt før. Jeg sa ja, men trodde ikke helt på at jeg skulle få jobben enda. Noen dager etter dro jeg til LA for å trene, og mens jeg var der- ca en uke etter audition fikk jeg mailen. De ga meg jobben, og ville at jeg skulle begynne allerede om en mnd. Jeg ble helt målløs, og takket selvfølgelig ja! Jeg husker fremdeles at jeg ringte for å fortelle det til familien min, og det ble mange tårevåte øyne. Alt gikk veldig fort, og etter alle papirer etc var ordnet gikk turen til Paris.
Jeg ante ikke hva jeg kunne vente meg, og syntes det var skummelt, gøy, utfordrende og fantastisk på en gang. Jeg hadde et utrolig år i vente, som dere skal få høre mer om senere. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk sjansen til å jobbe på verdens mest kjente cabaret-scene, og det er en erfaring jeg vil ta med meg resten av livet ❤
Jeg tenkte å bruke denne bloggen til mye forskjellig, blant annet til å dele mine meninger om forskjellige ting med dere. En av tingene jeg vil dele og ofte kan bli overrasket over, er fordommer fra folk i forhold til dansere. Vi får ofte ufortjente kommentarer og blikk kastet på oss, og jeg vil fortelle hvor mye som faktisk skal til for å kunne konkurrere og jobbe som en profesjonell danser!
Jeg hører ofte kommentarer som at “dansing er hvertfall ikke en sport”, og “dere bare sminker dere, har det gøy og ser pene ut.” Folk kan absolutt si og tro hva de vil, jeg er bare opptatt av at man skal skjønne hvor mye arbeid som faktisk ligger bak! Nå er det jo også mange forskjellige dansestiler, og jeg kan først og fremst snakke på vegne av stilene jeg danser selv. Men jeg tror de fleste dansere vil være enige med det jeg skal si, på tvers av stiler.
For det første må du trene som en toppidrettsutøver Da jeg hadde mine beste konkurranse år, trente jeg ca 30 timer i uka. Det er 6 timer om dagen i ukedagene, og konkurranser lørdager og noen ganger søndager. I tillegg til dette gikk jeg på skole, så da var dagene fylt opp i ganske mange år. Selv om du er på trening i så mange timer, hjelper ikke det hvis du ikke trener bra. Det betyr at du må ha et stort pågangsmot og klare å motivere deg selv til å yte 110% hver eneste dag. Du må spise riktig og nok til å holde ut i så mange timer, og passe på at du får nok søvn og restitusjon i mellom slaga selv om det kan være vanskelig å finne nok tid. Andre ting må derfor prioriteres bort, og så og si alt fokus blir på dansen.
Man må ha veldig god fleksibilitet og balanse For å komme ut i alle ekstreme posisjoner vi bruker i dansen, må man være ganske myk. Det tar flere år med tøying, og jo senere man begynner jo verre og vondere blir det. Man må presse seg til det ytterste, og bruke mye tid på å vedlikeholde fleksibiliteten i hele kroppen. Balanse er også en utrolig viktig ting, og mye trening går med til det.
Du må ha et ekte og bra uttrykk, og dra inn den kunstneriske delen av dansen Ikke bare må man yte fysisk 110%, man må også tenke på hva man gjør med ansiktet sitt og hvilket budskap man vil gi. Jo mer tanke som ligger bak, jo bedre er det, og det skal gjerne synes i hele kroppen om du er glad, lei, trist eller sint. Bare det i seg selv har vært en stor utfordring for meg, og det tok veldig mange år før jeg klarte å gi et ordentlig uttrykk når jeg danser. Man blir fort en maskin som gjør alt fysisk riktig, og glemmer det estetiske. Derfor synes jeg det er en veldig stor utfordring å kombinere de, spesielt i en ung alder!
Utseendet kan være viktig Det finnes mange ulike retninger man kan gå innenfor dansen, også når det gjelder jobber. Jeg har valgt en retning hvor utseendet fremdeles spiller en stor rolle, om man liker det eller ikke. Sånn er det, og da er det enten å tilpasse seg det eller prøve noe annet. For min del så har det vært et lett valg, rett og slett fordi jeg elsker å danse de stilene jeg danser. Det vinner, og da gjør man det som skal til for å oppnå det man vil. F eks som en “showgirl” skal man gjerne være høy med lange bein, og ikke veie for mye. Poenget mitt er at som en skiløper kan du ta på deg landslagsdressen, og konsentrere deg om å gå fort på ski. Du kan sikle, spytte, lage grimaser, ha store lår og hva du enn du vil, det som teller er at du går fort på ski. Som danser må du konsentrere deg om å danse best, men du må også tenke på utseendet ditt, hvordan du kler deg, sminker deg, hårsveis osv.
Mental trening og holdninger Dette punktet sparte jeg til sist fordi jeg mener dette er det viktigste. Man kan gjøre alle punktene over 200% bra, men er du ikke mentalt sterk er det dessverre bare å glemme alt sammen. Danseverdenen kan være utrolig tøff, og hvis du ikke tror på og står opp for deg selv så har du tapt. Det som er så vanskelig med dansen er at det ikke er en mållinje eller tidsberegning. Det er ikke regler og et mål du skal treffe for å få poeng. Dans er så personlig, alt fra hvilken stil man liker å se på, til hvilke dansere man liker å se på og hvilken forestilling man synes er best. Alt er opp til hver enkelt person og den personen sine meninger. Derfor er det skummelt når man har vært i en kreativ prosess og føler at man bokstavelig talt har lagt sjela si i noe, men kun får kritikk tilbake. Det føles fort som kritikk av deg selv og dine ideer, og det blir dine tanker som ikke var bra nok. Det er de øyeblikkene det hadde vært lett å kunne gjemme seg bak et regelverk isteden.
Etter alt dette arbeidet skulle man tro det var lett å få seg jobb. Neida, for det er som regel 1000 andre som også har gått gjennom punktene og vil ha den samme jobben som deg. Man går som regel på en audition, men det er ikke alltid man blir invitert på audition engang. Noen ganger kan det også være ganske brutalt, og du kan bli sendt hjem bare fordi de så på deg og ikke likte hvordan du ser ut.
For å oppsummere et litt lengre innlegg enn planlagt.. (jeg blir så ivrig ;)) Dansere jobber hardt og målrettet i mange mange år for å kunne bli en del av en tøff bransje med null sikkerhet for å få jobb. Når man først får jobben er det som regel ikke best betalt, og det er veldig sjeldent man får noe anerkjennelse i media. Man trener som en idrettsutøver i tillegg til å ha 100 andre ting å tenke på, og alt dette uten et eget team du kan støtte deg på og få hjelp av.
Med andre ord, slutt og tenk på dans som kun en hobby man gjør for gøy, og gi oss den anerkjennelsen vi fortjener. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg får drive med noe jeg elsker å gjøre, men jeg har søren meg jobba beinhardt i mange år for det også!
Det er på tide å skrive litt om det som har tatt mest plass i livet mitt til nå, nemlig dansen. Jeg har danset så lenge jeg kan huske, og det har vært en glede og motivasjon gjennom alle år. Oppturer og nedturer, svette og tårer, og rett og slett noen av de beste minnene jeg har.
Jeg startet å danse freestyle da jeg var 3 år, egentlig bare fordi storesøsteren min gjorde det. Hun er 7 år eldre enn meg, så det var stas å gjøre akkurat det samme som henne, hele tiden.. Jeg var med hver gang hun skulle på trening, og løp etter henne i bleia og strømpebuksa. Etterhvert begynte jeg på barnekurs selv, og fant fort ut av at dans var noe jeg trivdes med. Som 3-åring var jeg med på min første dansekonkurranse, og jeg gjorde vel ikke så mye mer enn å løpe rundt i ring. Men, det er gleden som teller, er det ikke?
Her er en film fra jeg var ca 1 år. Knebøyen satt allerede da 😉
Treningstimene økte for hvert år, og plutselig trente jeg nesten hver dag i en alder av 5/6 år. Jeg var med på min første konkurranse i utlandet da jeg fylte 6 år, som var i Brean i England. Jeg har et av mine første konkurranse minner derfra, og husker fremdeles hvor stas det var å bli introdusert til dette unike universet. Øynene mine var nok ganske store gjennom turen, og det hele toppet seg med at jeg kom til finalen i noe vi kaller slow! Jeg skulle også danse Team match og representere Norge, noe som er utrolig stas men også ganske overveldende for en liten jente.
Bilder fra noen av mine første konkurranser 🙂
Dette ga mersmak, og konkurranse ble det oftere og oftere. Mamma og jeg reiste både inn- og utenlands for at jeg skulle få være med blant de beste.
Så kom det en dag hvor søsteren min skulle prøve seg i operakoret! Jeg var bare 6 år, men ville selvfølgelig gjøre det samme og gikk på audition. Svaret ble nei, men etter jeg var ferdig kom en i juryen ut og spurte om jeg danset. Hun ville gjerne at jeg skulle prøve meg på ballettskolen i operaen isteden, for jeg hadde stått og beveget meg så mye på audition. Noen uker senere dro jeg på audition, og der kom jeg inn! Jeg bestemte meg for å fortsette med freestyle, men startet altså i tillegg på Den Norske Operas Ballettskole!
Derfra er historien laaang, men jeg tenkte å dele den bit for bit med dere.
Ha en fin søndag alle sammen, og pass på hverandre ❤
I am lucky to be an ambassador for a company called Megawave, which sells “massage pistols” for your body. Today I’m gonna show you this massage pistol that’s super easy to use and good for your muscles and recovery! I’ve used mine a lot, and I’m really happy with it. You can adjust the speed…
This week I wanna help inspire you to take care of yourself ❤️ in this period of time it’s important to help our minds stay positive, and not go to a dark place. So here are some ideas of how you can treat yourself! 1. I absolutely love this clay face mask from Victoria’s Secret🤩…
Vi trenger alle litt motivasjon i disse tider, og det vil jeg gjerne hjelpe til med 🙂 Jeg skal derfor begynne med å poste en ting som inspirerer meg hver uke, og håpe på at det kan inspirere dere også! Denne uka har jeg valgt en av mine absolutt favoritt koreografer, nemlig Brian Friedman. Han…
Nå i disse tider er det lett å bli umotivert, trist og lei. Det er en uvirkelig situasjon vi er oppe i, og jeg håper virkelig at dette marerittet snart er over…
Jeg har ikke vært i karantene selv, men prøver for det meste å holde meg hjemme. I hverdagen er jeg (som de fleste andre) vant til et hektisk og fartsfylt liv, med mye forskjellig som står på tapeten hver dag. Derfor blir det en stor kontrast når man må bruke mesteparten av tiden sin hjemme, og for min del- uten jobb! Som profesjonell danser og selvstendig næringsdrivende, er denne tiden en stor utfordring. Alle jobbene mine i mars, april og mai er avlyst, og juni henger også i en tynn tråd. Det er helt vilt hvordan dette påvirker de fleste, og det har blitt enda mer tydelig for meg hvor utrolig sårbart og skjørt mitt yrke er.
Når det er sagt, så føler jeg ikke at jeg kan klage. Familien min og jeg har klart å holde oss friske og raske, som jo er det viktigste. Det er jeg veldig takknemlig for, og jeg føler med de som ikke har vært like heldige.
Jeg har bestemt meg for å lage noen forslag til ting man kan gjøre hjemme hvis man er i karantene eller kjeder seg, og håper dere kan få bruk for de! Se linker nederst på siden.
Lag deg et håndarbeid-prosjekt Jeg elsker håndarbeid, men har ikke så mye tid til det i hverdagen. Derfor har jeg nå bestemt meg for å bruke den ekstra tiden på å lage ting jeg har på lista mi! Min favoritt er strikking, og jeg pleier å handle garn på Garnius.no. De har nesten alltid salg, og det blir levert på døra om du vil. Med andre ord, perfekt for deg som er i karantene!
Lær deg et nytt språk eller frisk opp et du kan Et av mine mål er å snakke flere språk flytende, men det blir ofte bortprioritert. Nå har jeg lastet ned appen Duolingo og jeg anbefaler det på det sterkeste! Der kan du velge mellom mange språk, og ta forskjellige økter om dagen
Planlegg en reise eller noe annet å se frem til Jeg har selv og vet om mange som har måttet avlyse reiser, noe som føles veldig kjipt. Man vet jo ikke hvor lang tid dette skal ta, og derfor er det vanskelig å vite eksakt når neste tur blir. Istedenfor å fokusere på når, bruker jeg heller tiden på å finne ut av hva! Søk opp nye spennende byer og hva de har å tilby! Kanskje blir planen din endret?
Prøv ut nye oppskrifter på matretter og baking Ettersom vi har plenty med tid, hvorfor ikke bli en bedre kokk og baker? Jeg elsker mat og alt av dessert, og skulle gjerne vært enda bedre til å lage det. Søk opp og prøv ut nye ting eller spør bestemor om du kan ta en titt i kokeboka hennes. Kanskje finner du en ny favoritt?
Se gjennom bilder og minner, og lag en scrapbook til deg selv eller noen andre Jeg elsker å ta bilder, printe de ut, og lage ting ut av det. Om det er en scrapbook, collage til å henge på veggen, et kort eller en video, så synes jeg det er kjempegøy å gå gjennom og sette det sammen! Ikke bare er det veldig hyggelig å se tilbake på senere i livet, du kan også gi det i gave til noen du er glad i. Jeg pleier å bruke ekspressautomatene på Japan Photo, men du kan også bestille på nett!
Bli ferdigmed ting du ellers ikke prioriterer Bruk sjansen du har nå til å gjøre det lille ekstra! Om du ikke har lappen kan du jo begynne å lese teori, om du har noen fag du vil ta opp så er det fullt lov å tjuvstarte, og bare meld deg på det kurset du aldri får somla deg til å ta. Bruk tiden fornuftig!
Finn deg et rolig sted og skriv ned mål, inspirasjonskilder og noe du er takknemlig for Siden det har vært så fint vær i det siste, har det frista veldig å være ute i sola. Finn deg et rolig sted hvor du kan sitte alene og skriv ned mål for denne uka, måneden eller året! Det hjelper hvertfall meg til å holde meg motivert i en tid som denne, i tillegg til at det er gøy å se om du har klart de når året er omme. Skriv også gjerne ned inspirasjonskilder for ekstra motivasjon, og avslutt med en ting du er takknemlig for ❤
Bruk tiden på å jobbe med deg selv Husk at kropp og sjel trenger pleie like mye eller mer enn andre ting! Finn deg et treningsprogram du kan følge, spis sunt, tøy og ikke minst unn deg noe godt i mellom slaga… Kanskje du kan ha en spa dag hvor du KUN fokuserer på deg selv og pleier kroppen? Er dere flere i huset kan dere gi hverandre massasjer med krem og olje. Go all in! Du vil takke deg selv etterpå
Rydd i skapet og finn ting du kan gi bort De fleste av oss har altfor mange klær, sko, ting, smykker osv osv… Ta en skikkelig runde og lag en haug du kan gi bort til f eks frelsesarmeen! Det er så mange andre som har bruk for det du ellers bare har liggende i skuffen
Ta opp kontakten med gamle venner Endelig har du tid til å ta en ringerunde! Ta opp kontakten med de som sakte glir unna og slå av en prat. Det settes nok pris på oppi alt dette kaoset!
Der har dere mine tips! Håper de kan være hjelpsomme ❤
Sender masse kjærlighet til dere, og gleder meg til dette er over!
I det siste har jeg tenkt mye på å starte en blogg, noe som føles ganske skremmende men også veldig gøy! Derfor tenkte jeg å gripe sjansen i disse corona dager og rett og slett bare gjøre det.
Jeg har masse jeg vil dele med dere, men hvor skal man begynne…
Litt fakta om meg selv kanskje?
Jeg heter Martine Camilla Brænna, er 23 år og fra Oslo. Jeg jobber som profesjonell danser og har danset hele livet. Jeg elsker å reise og finne inspirasjon i andre kulturer. Jeg setter familien min over alt og vet ikke hva jeg hadde gjort uten dem!
Jeg kommer til å vise dere forskjellige sider av livet mitt, ta dere med på reiser og gi dere gode tips som dere kan få bruk for i hverdagen.
Jeg gleder meg veldig og håper du har lyst til å bli med meg på reisen!